Meg

Tromsdalen, Troms, Norway
Jente på 21 år. Jobb, turn, søvn, barn, livet, kjærligheten og vennskap.

lørdag 30. april 2011

Jeg vandrer inn døra på jobb, legger fra meg ryggsekken og støvlene i gangen før jeg tar på meg adidas sandalene mine og går opp på røykeverandaen. Denne lille pustepausen gjør godt. Etter under 3 timer søvn i natt, kjennes den kalde lufta i 3. etasje svært godt. Deilig, kald luft. Jeg tenker over hva som kommer til å vente meg idet jeg går inn døra på avdelinga. Er det kaos, har de begynt å spise, har mange kommet?

Jeg trekker et siste åndedrag før jeg åpner døra, og blir møtt med høylytt prating, løping og noen som sier; "Heia Hedvig, skal du være hos oss idag?"
Normalt innhold i min jobbhverdag er å smøre brødskiver, ha uendelig mye tålmodighet tilgjengelig, fliring. Mye fliring. Gråt, hyling, slag, spark lugging. Men mest av alt, kjærlighet.  Har du gjettet hvor jeg jobber?

Barnehage. en fantastisk instutisjon! Jeg elsker å være der. Uansett hvor sliten jeg er. Uansett hvor lite søvna jeg fikk natta i forveien. Jeg er mamma, lekekamerat, forhandler, sjørøver, rockestjerne, aktivitør, kokk, akemester, fotballproff, helt, sykepleier og så mye mer.

"Min" avdeling har 22 barn og opp til 4 voksne. Jeg er "bare" tilkallingsvikar der, men føler meg like mye hjemme som om jeg skulle ha jobbet der i 5 år. Barna er trygg på meg, og kommer gjerne springende hvis det skulle være noe. Jeg har mye ansvar, men blomstrer under press!
Min opprinnelige studieplan var lærer 5.-10. trinn. Jeg følte vel egentlig at det var feil etter et par dager, men ville prøve likevel. Jeg slutta i oktober i fjor. Etter å ha jobbet en go del i barnehage de siste månedene, med både gode, og dårlige dager, har jeg kommet fram til at barnehage er tingen. Førskolelærer må være verdens beste jobb!

Ta dagen idag. Jeg og noen av de søte små lekte i en båt at vi var piratene til Kaptein Sabeltann. Så ser vi krokodilla som vil spise Peter Pan, og selvfølgelig vil den ha oss! Vi vugger båten gjennom stormen, og padler for hadre livet, men krokkodilla tar oss igjen. Ut av båten, opp bakken og fort ned sklia igjen. Oppi båten! "Der er krokodilla", roper jeg, og peker på en av de andre voksne i barnehagen. En av ungene sier vi må "ta en pinne og pinne krokodilla." Fantastisk forslag. Så blir vi til spøkelser, og spøkelser, ja de kan spise krokodiller de tenk! Så sprang alle spøkelsene ut av båten, for de kan springe på havet, og så spiste de krokodilla!Jeg tror jeg hadde det vel så morsomt så ungene!

Legobygging, perling og fargelegging. Normalt. Fantastisk. Herlig. Jeg gleder meg til hver dag på jobb!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar