Mitt liv, mine tanker, mitt helvete, mitt paradis

Jeg går inn på badet. Eller, jeg nærmere humper meg inn på badet. Kvier meg. Kvier meg for igjen å måtte ringe jobb og si at, beklager, jeg kan ikke komme på jobb idag. Kvier meg for å høre responsen, og skuffelsen fra den som måtte ta i mot infoen. Tanken på hva min sykdom forandrer for de som er igjen på jobb, er tung. Jeg vet hva de har å gjøre iløpet av dagen, og hvor mye tyngre det blir for dem, ved at jeg ikke er der. Jeg vil ikke si at jeg er så viktig for arbeidsplassen min, men ved at hver og en har en rute med brukere man skal følge, blir det mye tyngre for de som er igjen, ved at jeg ikke er der.
Så altfor ofte protesterer kroppen min. Enten ved at jeg ikke får til ting, eller ved smerter. Som oftest det siste. Jeg har hatt plager med ryggen min så lenge jeg kan huske. Min egen feil kan du gjerne si, siden jeg før var gummimyk i ryggen. Bildet er ikke av meg, men jeg var mykere enn dette. Desverre. Det var veldig kult da, men nå har jeg mange skader i ryggen som ikke kan fikses.

I det siste har jeg fått flere plager. Jeg får plutselig vondt på "rare" plasser, helt uten grunn. Sist håndleddet, og nå oppå foten. Jeg var sykemeldt hele påska på håndleddet jeg ikke kunne bruke, og nå sitter jeg hjemme med en fot jeg ikke kan gå med. Jeg er lei av å måtte være så mye borte fra jobb, av å dra til legen så ofte og av å ta medisiner nesten hele tiden...
Tuva er ute, men Trym er fornøyd inne og gnir seg inntil bena mine, så det er enda vanskeligere å holde balansen. Jeg ringer jobb og blir møtt med responsen jeg forventet. Skuffelse. Fortvilelse nesten. Jeg får dårlig samvittighet. Føler jeg ødelegger dagen for de som skal være på dagvakt, men jeg vet også at jeg er ubrukelig på jobb når jeg ikke klarer å gå!



Etter litt mer søvn med en veldig skjønn Trym i senga kommer jeg meg opp, og hinker meg inn på en veldig rotete bod for å finne krykkene mine. Kattene er særdeles skeptiske til disse metallmonstrene, men lar meg få komme inn i stua. Etter litt om og men får jeg på meg klær, og drar på butikken. Er glad jeg har en snill søster som kunne kjøre meg!